Fra 15. august 2017 er det lov å innføre, omsette og holde 19 reptilarter. Det vil fortsatt være forbud mot andre reptiler og mot amfibier og eksotiske pattedyr.
Mattilsynet får mange spørsmål om de nye reglene. Nedenfor finner du svar på de viktigste spørsmålene.
1. Hvilke reptiler blir lovlige i Norge 15. august 2017?
Svar: Fra 15. august 2017 er det lov å innføre, omsette og holde disse reptilene som hobbydyr:
| Norsk navn | Latinsk navn | CITES-tillatelse |
| grønn trepyton | Morelia viridis | må ha CITES-tillatelse |
| kongepyton | Python regius | må ha CITES-tillatelse |
| teppepyton | Morelia spilota | må ha CITES-tillatelse |
| hagetreboa | Corallus hortulanus | må ha CITES-tillatelse |
| kongeboa | Boa constrictor | må ha CITES-tillatelse |
| regnbueboa | Epicrates cenchria | må ha CITES-tillatelse |
| kongesnok | Lampropeltis getula | |
| kornsnok | Pantherophis guttatus | |
| melkesnok | Lampropeltis triangulum | |
| kranset gekko | Correlophus ciliatus
(Rhacodactylus ciliatus) |
|
| leopardgekko | Eublepharis macularius | |
| stor daggekko | Phelsuma madagascariensis | må ha CITES-tillatelse |
| pigghaleagam | Uromastyx ocellata | må ha CITES-tillatelse |
| skjeggagam | Pogona vitticeps | |
| dvergvaran | Varanus acanthurus | må ha CITES-tillatelse |
| perlefirfisle | Lacerta lepida
(Timon lepidus) |
|
| gresk landskilpadde | Testudo hermanni | må ha CITES-tillatelse |
| rødfotet skogskilpadde | Chelonoidis carbonarius
(Geochelone carbonaria) |
må ha CITES-tillatelse |
| kinesisk trekjølskilpadde | Chinemys reevesi
(Mauremys reevesi) |
må ha CITES-tillatelse |
Også reptiler som ble innført eller holdt i Norge før 15. august 2017, blir lovlige dersom de tilhører de lovlige artene.
Både dyret og foreldrene til dyret må være født (klekket) i fangenskap, ikke i naturen.
Forbudet gjelder ikke reptiler og amfibier som lever vilt i Norge.
Du kan beholde skilpadder som du har fått dispensasjon til å ha. Dette gjelder selv om arten ikke er en av de tre lovlige skilpaddeartene. Men du kan ikke skaffe deg nye skilpadder av ulovlige arter.
Skilpadder som har levd i Norge siden før 1. januar 1977, kan også beholdes.
2. Hvilke eksotiske dyr er fortsatt ulovlige i Norge etter 15. august 2017?
• andre reptiler enn de 19 lovlige artene
• reptiler som er fanget i naturen eller som er avkom av dyr som er fanget i naturen
• amfibier
• flygeekorn, pinnsvin og andre pattedyr som ikke er vanlige kjæledyr i Norge
Mattilsynet, politiet og tollvesenet beslaglegger ulovlige eksotiske dyr. I de fleste tilfellene blir dyrene avlivet.
3. Kan jeg få dispensasjon fra forbudet dersom jeg har en god grunn?
Svar: Nei, Mattilsynet ser ingen gode grunner til å ha andre eksotiske dyr enn de lovlige artene som hobbydyr. Tidligere kunne du få dispensasjon til å ha skilpadde dersom du var allergisk mot pels. Dette er ikke aktuelt lenger, siden du nå kan velge mellom 19 lovlige reptiler.
Du behøver ikke dispensasjon fra Mattilsynet for å holde viltlevende reptiler og amfibier i fangenskap. Men du må ha tillatelse fra Miljødirektoratet.
4. Må jeg ha dokumenter som viser at reptilet er lovlig?
Svar: Ja, du må ha skriftlig dokumentasjon som viser Mattilsynet og andre at det enkelte dyret tilhører en lovlig art. Dokumentasjonen må også vise at dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap. Jo bedre dokumentasjonen er, jo tydeligere er det at dyret er lovlig.
Bruk Mattilsynets dokumentasjonsskjema. Skjemaet finner du her. Du og den du overtar dyret fra må fylle ut skjemaet så fullstendig som mulig. Legg ved et tydelig bilde av dyret og annen dokumentasjon. Når noen kjøper eller på annen måte overtar et dyr fra andre, må det fylles ut et nytt og oppdatert skjema.
For å kunne innføre reptiler til Norge, må du ha skriftlig dokumentasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller andre du har kjøpt dyret av. Dokumentasjonen skal vise at dyret tilhører en lovlig art og at dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap. Dokumentasjonen skal være underskrevet av selgeren.
Slik dokumentasjon fra selgeren skal du også sørge for å få når du kjøper reptiler i Norge. Dette er riktignok ikke et absolutt krav om skriftlig dokumentasjon av opphavet til dyr som har blitt holdt i Norge siden før 15. august 2017. Men også personer med slike dyr må kunne overbevise Mattilsynet om at dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap. Da kan det uansett være greit å ha det skriftlig.
Du må være forberedt på å legge fram dokumentasjonen for Mattilsynet når du innfører reptiler, omsetter reptiler og holder reptiler hjemme.
Som du ser i tabellen under spørsmål 1, må du ha CITES-tillatelse for å innføre 12 av de lovlige reptilene. Du bør ta vare på kopien av CITES-tillatelsen og la den følge dyret etter innførselen. Les mer om CITES under spørsmål 5 og spørsmål 7.
Ta også vare på andre dokumenter som viser hvilken art dyret tilhører og hvor dyret stammer fra.
5. Bør jeg kjøpe reptiler i Norge eller utlandet?
Svar: Mattilsynet anbefaler alle å tenke seg godt om før de kjøper dyr. Impulskjøp er sjelden bra for dyra. Dette gjelder også reptiler. Så vurder nøye om du og familien vet nok om dyrearten og er klar til å gi reptilet et godt liv i mange år framover.
Dersom du ønsker å kjøpe et reptil, anbefaler vi at du kjøper det i en norsk dyrebutikk eller av en oppdretter i Norge. Du bør i alle fall ikke kjøpe reptilet i utlandet dersom den arten du vil ha kan kjøpes trygt og innen rimelig tid i Norge.
Ønsker du likevel å kjøpe reptilet i utlandet, bør du være nøye på hvor du handler. Du bør velge en dyrebutikk eller en seriøs oppdretter som kan garantere skriftlig at dyret tilhører en art som er lovlig i Norge, og at dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap.
CITES-tillatelser får du av miljømyndighetene i det landet du skal ta med dyret fra. Du må søke om slik tillatelse i god tid før du har tenkt å ta med dyret til Norge. Det kan ta flere uker å få CITES-tillatelsen. Les mer om CITES under spørsmål 7.
6. Kan jeg innføre reptiler fra alle land i verden?
Svar: Dersom innførselen regnes som ikke-kommersiell, er det i prinsippet tillatt å innføre lovlige reptiler fra alle land i verden.
Innførselen regnes som ikke-kommersiell dersom dyret er ditt og du ikke har tenkt å selge det eller på annen måte overdra det til andre. Du må selv reise i følge med dyret.
Her er to typiske eksempler på ikke-kommersiell innførsel:
• Du er på reise i utlandet, kjøper et reptil og tar det med deg i bilen, på båten eller på flyet hjem til Norge for å ha reptilet som kjæledyr.
• Du flytter til Norge sammen med et reptil som du eier og vil beholde som kjæledyr.
Du kan også sende dyret i følge med en fysisk person som du har gitt skriftlig tillatelse til å reise med dyret for deg. Dyret kan da ikke innføres tidligere enn fem dager før eller senere enn fem dager etter din egen reise til Norge.
Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, regnes innførselen som kommersiell. Å bestille og få tilsendt reptiler fra utlandet er ett eksempel på kommersiell innførsel.
Kommersiell innførsel av reptiler er tillatt bare fra Sverige og andre EU/EØS-land.
Kommersiell innførsel av reptiler fra land og områder utenfor EU/EØS, er forbudt uansett hvilken art det er. Det er altså for eksempel ikke lov å bestille reptiler fra USA.
Les mer om kravene til innførsel av reptiler under spørsmål 7.
7. Hva må jeg gjøre for å kunne innføre reptiler til Norge?
Svar: For å kunne innføre reptiler til Norge, må du ha skriftlig og underskrevet dokumentasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller andre du har kjøpt dyret av. Dokumentasjonen skal vise at dyret tilhører en lovlig art og at dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap. Fyll ut Mattilsynets dokumentasjonsskjema. Skjemaet finner du her.
Husk nødvendig CITES-tillatelse
Du behøver ikke å ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å innføre de lovlige reptilene. De 19 artene er nemlig unntatt fra det alminnelige kravet om tillatelse i forskriften om fremmede organismer.
Men som du ser i tabellen under spørsmål 1, må du ha en gyldig CITES-tillatelse for å innføre 12 av de lovlige reptilene. CITES er konvensjonen om internasjonal handel med trua dyrearter. Du søker om CITES-tillatelse fra miljømyndighetene i det landet du innfører dyret fra. Søk i god tid på forhånd. Den originale tillatelsen skal legges fram for tollerne ved innførselen. Du får igjen en kopi av tillatelsen etter at tollerne har kontrollert den.
Les mer om CITES-regelverket på Miljødirektoratets nettsider. Informasjon om hvilke myndigheter du skal søke om CITES-tillatelse fra, finner du på www.cites.org.
Pass på at dyret ikke sprer sykdom
Du har plikt til å passe på at de innførte dyrene ikke sprer smittsomme sykdommer. Vi anbefaler at reptilet får en klinisk helsesjekk hos veterinær før du tar det med til Norge. Vi anbefaler også at du alltid vasker hendene godt etter at du har vært i nærkontakt med reptiler. God hygiene forebygger blant annet salmonellasmitte. Les mer om god hygiene mot salmonella på Folkehelseinstituttets nettsider.
Ved sykdomsutbrudd kan det raskt bli fastsatt innførselsrestriksjoner eller -forbud. Derfor må du alltid sjekke Mattilsynets nettsider på forhånd slik at du vet hvilke innførselsregler som gjelder.
Gå på rødt og få kontrollert dyret og dokumentene på grensa
Reptiler fra EU/EØS må innføres via grenseoverganger med betjente tollstasjoner. Du må gå i rød sone og vise fram dyret og dokumentene til Tolletaten. Dette gjelder alle reptiler, både med og uten CITES-tillatelse.
Dersom du har tatt med dyret fra land og områder utenfor EU/EØS, må du innføre det via Oslo Lufthavn Gardermoen eller Storskog i Sør-Varanger. Der vil alle dyr og dokumenter bli kontrollert. Kontakt Mattilsynet på stedet og vis fram dyrene og nødvendig dokumentasjon for kontroll. Du bør kontakte Mattilsynet minst 48 timer før du kommer Gardermoen eller Storskog. Dermed kan du unngå lang ventetid før kontrollen
Les mer på Tolletatens nettsider
Vær oppmerksom på tilleggskravene for kommersiell innførsel
Dersom innførselen er kommersiell, må disse kravene også være oppfylt:
• Dyret må innføres fra et EU/EØS-land.
• Importøren og den første mottakeren må være registrert hos Mattilsynet før dyret innføres.
• Importøren eller importørens representant må melde fra til Mattilsynet om innførselen. Meldingen må være kommet fram senest 24 timer før dyret kommer til bestemmelsesstedet i Norge.
• Les mer på Mattilsynets nettsider.
8. Må reptiler være merket for eksempel med chip?
Svar: Nei, regelverket stiller ikke krav om at reptiler skal merkes. Men den skriftlige dokumentasjonen må kunne knyttes til et identifisert individ. I Mattilsynets skjema skal individet identifiseres med tekst og bilde.
Noen reptiler tåler å bli merket med chip. Dersom reptilet er merket, vil det gjøre det lettere å identifisere dyret.
9. Hvorfor er innførselskravene strengere for hunder og katter enn for reptiler?
Svar: Hunder, katter og ildere er mottakelige for og kan overføre rabies. Rabies er en dødelig virussykdom for varmblodige dyr, inkludert mennesker. Reptiler smittes normalt ikke av rabies.
Hunder kan i tillegg være infisert med revens dvergbendelmark. Dette er en parasitt som kan smitte mennesker og forårsake sykdommen echinococcose, som i verste fall er dødelig for oss.
10. Hva slags smitte og sykdommer kan reptiler føre med seg?
Svar: I likhet med alle andre dyr kan reptiler få en rekke sykdommer og føre med seg smitte. Ta kontakt med en veterinær hvis dyret ditt viser tegn på sykdom.
Når det gjelder smitte til mennesker er det først og fremst salmonella du bør være oppmerksom på. Du kan i stor grad unngå salmonellasmitte gjennom god håndhygiene. Det er særlig viktig å beskytte barn, syke og eldre mot salmonella.
11. Hva trenger reptiler for å ha det bra i Norge?
Svar: Reptiler må holdes innendørs i romslige terrarier. Temperaturen, fuktigheten, innredningen og underlaget i terrariet må passe for arten. Dyret må også få riktig fôr og stell. Du må ta kontakt med en veterinær dersom dyret blir sjukt eller skadd.
Du må sette deg godt inn i hvordan reptilet ditt vil ha det. De ulike artene har svært ulike behov. Du finner god informasjon om hold av de ulike artene på nettsidene til Norsk Herpetologisk Forening. Du skal også få god informasjon fra dyrebutikkene.
12. Er det lov å mate reptilene med levende mus eller andre dyr?
Svar: Nei, det er forbudt å fôre reptiler med levende dyr.
Forbudet gjelder ikke insekter. Flere av reptilene bør mates med levende insekter.
Du må ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å innføre levende insekter fra utlandet. Les mer på Miljødirektoratets nettsider.
13. Er det lov å lufte reptiler i hagen?
Svar: Det er i utgangpunktet ikke lov å holde reptiler utendørs.
Gresk landskilpadde har behov for naturlig sollys. Slike skilpadder bør få være ute om sommeren. Men du må sikre at skilpadden ikke kan rømme.
14. Er det lov å sette ut reptiler man ikke vil ha lenger?
Svar: Nei, det er forbudt å sette ut reptiler.